Vertshuset ved verdens ende

Larmen fra storstuen fikk Rosenknopp til å løpe ut fra kjøkkenet. Da hun fikk se det kaoset som regjerte hylte hun og løp inn på kjøkkenet igjen. "Nå er det løs igjen. Det herjer i stuen.... hva skal vi gjøre." Tiriltunge og Øyentrøst så på henne. Eldre og mer vandt til å jobbe på et vertshus sukket de. "Dette er slikt som skjer når man samler nok av dem på et sted. Da blir det kaos, " sa Tiriltunge mens hun fortsatte å skrelle poteter. "Hva DEM?" spurte Rosenknopp. Revebjelle, som kom inn fra den andre stuen med skitne tallerkener smilte. "Eventyrere, Rosenknopp. Slikt skjer når man får nok eventyrere på ett sted. Da slippes kaoset løs." Tiriltunge, Øyentrøst og Revebjelle jobbet rolig videre, mens Rosenknopp storøyd stirret inn i storstuen. "Hva skal vi gjøre med alt som knuses?" Hun hørtes ikke lykkelig ut. "Setter det på regningen," kom det tørt fra Øyentrøst, mens hun erfarent balanserte et brett med øl ut i stuen og bevegde seg elegant mellom bordene og menneskene som ropte hoiet og skålte.