"Våren 1521, Frankia, like ved hovedstaden."

Det nærmer seg Havenos dag. Frankere jobber med å rydde gatene i hovedstaden for å forberede byen de store prosesjonene. Det  vil være havgudens dag og  et stort karneval er planlagt.  Ved et øde vertshus litt utenfor byen er et skilt satt opp  om at det er fullt for helligdagen. De fleste reisende til og fra hovedstaden går forbi, men noen ignorerer skyltet og går inn allikevel.

Vertshuset heter Den brennende hånd. Det er et gammelt vertshus, det har stått der siden før hovedstaden ble stor. Det har stått der siden kongen hadde slottet sitt oppe i fjellene for over 200 år siden. Det har brent og blitt bygd opp igjen mange ganger. Sist gang for rundt  25 år siden.

Vertshuset er lite, og det blir litt trangt når 20-30 mennesker skal sove der. Den sorte hånd skal ha møte der, for første gang på rundt 20 år skal de velge ny leder. Vakter er gjemt i skogen ved veien og rundt vertshuset, de har ikke tenkt å slippe noen uvedkommende forbi.

Inne i vertshuset skal noen av Frankias mest ettersøkte møtes. Den Sorte hånd rommer både hensynsløse kriminelle, hekser og svartemagikere. De er så fryktet og der er så mange av dem i skjul, på så mange uventede steder, at den vanlige Franker unngår å snakke om dem av frykt for at noen fra organisasjonen skal mistenke dem for å sladre eller la seg fornærme.

Stemningen på vertshuset er spent, men jovial.  Tjenere er der og gjør i stand til deres mesteree ankommst. Rom deles med forsiktig fiendtlighet. Vertshuseieren får hjelp av tjenerene til å sette frem sin beste mat og drikke og holder seg i bakgrunnen i påvente av at tjenerene skal bli ferdig slik at plassen er klar for deres mestere. For kun vertshuspersonalet og de utvalgte 20 får være der under valgsermonien. En leder er død, en ny skal finnes. Lenge leve den sorte hånd.