Tordenen rullet over tretoppene. Regnet hamret ned med en grusom hensynsløshet. En enslig alv var ute i regnet og danset. Ikke en Cerridwensjaman som man kunne forventet, men Dråpe, en alv fra Sølvsjøstammen, en av stammens eldste. Dråpe ønsket regnet velkommen, for i dets dråper kunne den gamle alven sanse en endring. En endring som ville være av det gode.

Nytt vann ville renne ut i den gamle sjø, nytt blod ville blandes med den gamle slekt. Nye bånd ville erstattet de gamle. Det var tid for råd, og med rådene kom alltid nye impulser. Nye tanker, nye drømmer. Dråpe danset i regnet som drev alle andre inn i ly fra stormen.